Historikken til OGF

KORT HISTORIKK: 

Oslo Guideforening er Norges eldste guideforening, stiftet 7. november 1932. 

OGFs formål er i dag å ivareta de faglige og økonomiske interessene som er knyttet til medlemmenes virksomhet som godkjente osloguider, samt deres arbeidsbetingelser og nødvendig faglig oppdatering og etterutdanning. OGF står også for utdanning av nye guider. 

Foreningen driver en utstrakt etterutdanning for sine medlemmer, både gjennom foredrag, museumsbesøk, ekskursjoner og turer. Foruten å guide tilreisende turister, ser Oslo Guideforening det som sin oppgave å gjøre byens innbyggere bedre kjent med sin by, dens historie, geografi, arkitektur og kultur. 

OGF har et godt forhold til Oslo kommune. Oslo har en egen kommunal eksamensordning for Osloguider, gjennom denne ordningen ønsker kommunen å kvalitetssikre guidetjenestene i byen. 

Siden 1950 har OGF vært involvert i utdanning av nye Osloguider. På midten av 90-tallet ønsket Oslo kommune å revidere guideutdanningens innhold og godkjenningsordning for å sikre tilgangen på kvalifiserte guider. Oslo bystyre opprettet i mai 1996 Oslo-Guideutvalget. Utvalget utarbeidet en kravspesifikasjon som angir de krav kommunen stiller. Kravene legges til grunn for den eksamen kandidaten må bestå for å bli godkjent som Osloguide. 

OGF holder årlig kurs som bygger på Oslo-Guideutvalgets kravspesifikasjon og de kravene som legges til grunn for den kommunale eksamen som kandidatene må bestå for å bli godkjent som Osloguide. 

Tidslinje: 

1929: Reisetrafikkforeningen for Oslo og Omegn etablert av Oslo Kommune. 

1932: Oslo Guideforening stiftet 7. november 1932, opprinnelig navn var Oslo Reiseførerforening. 

1936: Lov om Reiseføreres autorisasjon/bevilling. Politiet utsteder bevillingsbok med foto og takster. 

1947: Reisetrafikkforeningen for Oslo og Omegn, startet sitt første guidekurs. 

Kurset gikk over 17 kvelder i mars måned. 

1950: Turistinformasjonskontoret i samarbeid med Oslo Guideforening blir ansvarlig for planlegging og gjennomføring av guidekurset. Kurs i 4 måneder. 2 

1984: Norges Guideforbund stiftes. 

1988: Den nydannete stiftelsen Oslo Promotion overtar Turistinformasjonen og Guideformidlingen. Oslo Guideforening forsetter med Guideutdannelsen. 

1991: 31.09.1991: Oslo Guideforening blir medlem i Oslo Reiselivsråd. 

1992: 01.01.1992: Oslo Promotion blir aksjeselskap og avløser den halvkommunale stiftelsen Oslo Promotion. 

1992: 13.12.1992: Styret i Oslo Promotion beslutter å nedlegge Guideservice pr. 31.03.1993. Oslo kommunes bidrag til Guideservice halveres fra 1993. 

1993: 21.01.1993: Oslo Guideforening oppretter eget formidlingskontor: Guideservice AS med aksjekapital på Kr. 70.000,-, tatt fra Oslo Guideforenings oppstarte kapital. 

1996: Januar - Oslo Guidebureau AS starter nytt guideformidlingskontor. 

1996: 25. mai. Bystyret oppretter Oslo-Guideutvalget. 

1996: Høsten. I tillegg til OGF starter Friundervisningen kursvirksomhet. 

Flere andre aktører tilbyr også kurs, men de nedlegges etter et par år. 

1997: Første eksamen i regi av Oslo-Guideutvalget. 

1999: 18. januar «Oslo Guidelaug – St. Halvard» stiftet. Da får Oslo to guideforeninger. 

2003: Guideservice utvider aksjeselskapskapitalen fra Kr. 185.000,- til Kr. 550.000,-. 

Tegningsfrist 20. Nov. Tilbud til foreningsmedlemmer ansatte og styremedlemmer i Guideservice. 

2007: Guideservice forandrer navn til Guideservice AS 

2010: Høsten. Småaksjonærer i Oslo Guideservice selger sine aksjer til IGT-Norske Guidetjenester, som overtar og driver Oslo Guideservice AS videre. 

2015: 1. Januar, Oslo Guideforening og Oslo Guidelang St Halvard slåes sammen til en forening. Foreningens navn ble Oslo Guideforening – St Hallvard, senere endret til Oslo Guideforening (OGF). 

-

Guideutdanning i Oslo – litt historikk. 

Den første organiserte opplæringen av guider med Oslo som spesialfelt startet allerede i 1930-årene. Frem til 1950-årene ble opplæringen av guider gjennomført av private institusjoner. I 1950 overtok Reisetrafikkforeningen for Oslo og Omegn formelt ansvaret for utdanning av osloguider. 

Da ble det opprettet et halvoffentlig organ, Oslo kommunale reiseførerkomité og en bevillingsordning som ble håndhevet av Oslo politikammer. 

Reiseførerkomiteen vurderte bl. a. behovet for nyutdanning av guider, mens den daværende Reisetrafikkforeningen for Oslo og Omegn stod for guideopplæringen. Etter krigen kom Oslo Guideforening med i opplæringsarbeidet. Utdanningen har endret form, innhold og varighet gjennom årene. 

Bevillingsordningen bortfalt og inntil 1996 ble det gitt kommunal godkjenning med yrkesbetegnelse «Osloguide» til kandidater som hadde bestått Oslo Guideforenings eksamen. 

Mot midten av 1990-årene mente kommunen det var behov for revisjon av guideutdanningens organisering og innhold. 

Osloguideutvalget - Krav til godkjenning som Osloguide 

Oslo bystyre opprettet derfor 22.06.1996 Osloguideutvalget. Først for en forsøksperiode fram til utgangen av 1998. I denne perioden utarbeidet Osloguideutvalget er «Kravspesifikasjon for godkjenning som osloguide» og etablerte en eksamensordning. Etter prøveperioden valgte kommunen å videreføre ordningen, med årlige eksamener, for godkjenning av osloguider etter retningslinjene som utvalget utarbeidet. 

Osloguideutvalget har i sitt arbeid tatt utgangspunkt i at en osloguide er en høyt kvalifisert omviser med spesialkunnskap om Oslo, som på grunnlag av avlagt eksamen er kvalitetssikret og godkjent av kommunen. Kompetansen dokumenteres ved ordførerens tildeling av diplom og guidenål med byvåpen. I utarbeiding av de krav som er lagt til grunn for osloguideeksamen og som er nedfelt i utvalgets publikasjon «Kravspesifikasjon for godkjenning som osloguide», har Osloguideutvalget bl.a. bygget på materiale og erfaringer fra Oslo Guideforenings og Norges Guideforbunds opplæringsprogrammer. Osloguideutvalgets kravspesifikasjon omfatter et pensum tilsvarende 2 semester ved høyskole/universitet. 

Eksamensordningen 

Eksamen består av tre deler: 

• En skriftlig prøve på 5 timer. Kandidatene prøves i teori-/kunnsakpsstoffet i henhold til kravspesifikasjonen. 
• Muntlige prøver. Kandidaten prøves i arbeidsspråkene og kunnskap, i tillegg må alle kandidater, uansett bakgrunn, avlegge en prøve i norsk kommunikasjon og formidling. 
• Busseksamen. Praktisk prøve i buss hvor kandidatens kunnskaper, formidlingsevne og guideteknikk testes.